Livia

Debora, Babbo, Vittoria og Livia

Livia på ski

Helgen før påske drar Babbo og Debora med Vittoria og Livia til fjells; i påsken skal jo Livia og Morfar til Norge for å gå på ski med Astrid og Marianne (håper vi!).  De er på nordsiden av Appeninnene, på et (vinter)sportssted som heter Le Polle ovenfor den lille landsbyen Riolunato (ikke langt fra Pievealago).  Der har Mormor og Morfar spist lunch et par ganger.

Morfar inviteres på besøk.  Eftersom han har ansvar for en stor liten gutt må han komme i bil og ikke med motorsykkel.  Efter en time eller deromkring blir gutten ganske urolig og må få lufte seg litt.  Derfor tar det drøye tre timer å komme dit opp, og når Morfar ankommer har skigåerne allerede spist.  Morfar spiser alene, og maten er meget bra!

Le Polle er på omlag 1200 moh, og har omlag en meter med sne.  Den er veldig grovkornet og våt, men sne er sne!

Vittoria og Livia kjører i “storbakken” som det mest naturlige i verden, og Morfar er imponert.

Geco har ikke sett sne før, og det tar ganske lang tid før han forstår at han må sitte på teppet.  Faktisk så skjerlver han som et aspeløv av kulde mesteparten av tiden.

Livia er mer opptatt av å vise frem leiligheten de alle bor i enn å kjøre mer på ski.

Morfar får opplyst at stedet har åpent for tur-gåere også om sommeren.  Dette er et godt utgangspunkt for å besøkte Monte Cimone, sier de.  Så det er ikke umulig at Morfar tar med seg Hustru og Hund og kommer tilbake til sommeren.

Geco i sne for første gang

Livia venter tålmodig

Er det en jente som står der borte?

Det ble ikke ble noen MC-tur på oss for to uker siden, så denne helgen arrangerte vi ting litt anderledes.  Og tok med oss både Mormor og Geco som “agn”.  Men hvor lenge var Adam i Paradis?  Sykkelen startet ikke.  Det var en skikkelig nedtur, for å si det mildt.  I tillegg var den en gutt der som kjørte, så anledningen var perfekt for å få venner, men dengang ei.  Men Livia tok det pent.

Da det ble klart at det ikke ble noen kjøring på henne så gikk vi isteden omkring og så på de andre som suste omkring.  Det er viktig inspirasjon i seg selv. Plutselig så vi langt lyst hår stikke ut av en hjelm, og vi ble veldig interessert.  Men tro det eller ei, også hennes motorsykkel stoppet.  Så vi fikk ikke sett henne kjøre heller.  Efter en stund kom hun til “startområdet” med sykkelen sin, og vi kunne konstatere at det virkelig var en jente.

Forbilde!

Geco er med!

Morfar har demontert motorsykkelen, og det er et problem med forgasseren.  Ser ikke ut til at det kommer bensin, så den må demonteres.  Dersom den blir i orden er det håp om en ny tur neste helg.  Vi får se.

Som vanlig skal det skjæres grimaser

To netter overnattet vi ute denne gange.  Geco var med, naturligvis.  Første natten var udramatisk.  Andre natten begynte det å regne så smått litt efter midnatt.  Men ikke nok til at Geco ville komme inn i forteltet.  Livia mente han burd få komme inn i selve teltet, men det var helt uaktuelt!

Da regnet virkelig tok seg opp i tretiden sammen med lyn og torden, da flyttet Geco inn under tak inntil oss.  I firetiden våknet Livia av et voldsomt tordenskrall.  Det første hun sa var “Hvor er Geco?”.  Da hun kunne se at han lå tørt og fint (og ble klødd bak øret av Morfar) så sovnet hun igjen.

Godt å vite at hun hverken er redd for mørket, for lys og torden, eller for å være ute om natten!

Sover søtt neste morgen

Ingen tvil om at vongole er godt.

Sammen med Geco dro Mormor og Morfar til Vada for å spise middag sammen med Johan som feiret sin 30årsdag, Tine, Ellinor, Sandro og naturligvis Livia.