Lilleengen 2014

Avreise

Avreise (bildet er IKKE arrangert!)

Er virkelig alle gode ting tre?  Efter det fantastiske oppholdet på Byneset i 2012 var Morfar i tvil om han tore gjenta det; fallhøyden var stor.  Men en måned i Grisehuset i 2013 var (minst) like fantastisk.  En tradisjonell barnehage heller enn friluftsversjonen på Rye men (minst) like bra.  Og Grisehuset med Astrid som nærmeste nabo var jo en historie for seg.  Tør man forsøke enda en gang?

Morfar må jobbe så alt må arrangeres slik at han kan pendle til sitt kontor.  Efter å ha blitt møtt med vantro i Grünerløkka bydel så det mørkt ut.  Erfaringen fra de to tidligere turen har likevel vært at mange synes det er gøy med jenta fra Italia som vil gå på ski og være ute i regnet.  Først på banen er Mona og Svein. De sier at vi godt kan få bo i Annexet deres.  Nestemann ut er Lilleengen Naturbarnehage.  Else Marie sier i en epost at Livia godt kan komme dit en måned.  Så kommer Håvard på banen og sier at det er greit at Morfar har kortere arbeidsdager i hele februar.  Og dermed, tro det eller ei, så blir det en måned i Norge også i 2014.

Hilde og Frode kommer med store bunker barneklær vi kan låne, Astrids farmor, Jørn og Pål likeså, Oldemor kjøper ski og skisko, Birgit strikker en flott genser, og alt ser ut til å løse seg.  Og som om alt dette ikke er nok så tilbyr Mona og Svein oss å låne bil hele måneden!
Dere er fantastiske mennesker, alle sammen!

Glad jente

Glad jente på plass i Norge

Slik gikk det:

Med andre ord: En kjempesuksess!

Jente med diplom

Jente med diplom

Medalje

Fantastisk!

Men toppen av kransekaken, det er at Livia har gått så mye på ski i barnehagen at hun har gjort seg fortjent til bronsemerke på ski!  Da hun viser det frem blir Morfar så rørt at han får tårer i øynene.  “Hva er det Morfar?”, spurte hun forundret.

Efter en måned på Byneset hadde hun fått så mye musker at når hun gjør seg stiv og holder armene ned kunne jeg løfte henne til taket.  Slik var det ikke efter oppholdet på Solungen, men en måned i naturbarnehage gjør susen.  Igjen strutter hun av muskler og grovmotorikken er igjen på topp.

Livia og Morfar vil gjerne takke alle de fantastiske vennene våre som har gjort en fantastisk innsats for å gjøre dette oppholdet til en fantastisk suksess.

Har jeg husket å si dere har gjort en fantastisk innsats?